Våre liv som oss

RAPPORT FRA POLYCAMP BERLIN 13 – 19 juli august 6, 2009

En ukes polycamp sammen med andre polyer. Plassen het Rankenhof og lå ved Zemminsee utenfor Berlin. Det var planlagt opp til 150 stykker, med det ble bare et sted mellom 40 og 50. Helt i orden for min del, men det hadde nok blitt en annen dynamikk om vi hadde vært maksimumantallet. Denne polycampen var noe mer ferieorientert enn innholdsorientert, altså ikke med et tett program. Det var opp til hver enkelt å tilby noe innenfor rammene. Av tilbud som var: massage, tangodans, kreativ dansing, filmprogram og «cuddleparty».

Jeg ordnet kor og sang fast hver dag fra 16:01 til 16:58, ofte holdt på vi på opptil en og en halv time ekstra, bare fordi vi var så godt i gang. Stemmer og berøring, sang og samstemming. Noen ganger fullt av kraft og andre ganger vart og mykt. Noen ganger sang vi ute mellom trærne ned ved badeplassen. Det hendte at vi stupte uti vannet og fortsatte sangen der. Og når det regnet sang vi videre i båthuset. Noen kom og andre gikk mens vi holdt på. De fleste var utrolig hensynsfulle til å komme inn og ut av sangen. Å synge sammen slik jeg leder det handler mye om hvordan det er i forhold. Her kunne jeg trekke meg tilbake og følge med de andre og bare gjøre noen enkle øvelser når det var nødvendig. Her var også jeg en passasjer blant de andre.

Ellers så organiserte jeg en polyspeak-up hvor vi snakket om temaer som de forskjellige deltagerne foreslo. Hver skrev sine temaer på lapper, siden ble de lagt i en haug og et tema trukket tilfeldig. Deretter hadde hver mulighet til å si noe om hvert tema før vi gikk inn i åpen diskusjon. Denne måten har sine fordeler, at det er lett å komme tilbake til ”dagsorden” når et tema er ferdigdiskutert og at det er mulig å veksle temaer underveis. Og uansett tema, så er det mulig å finne noe å si noe, eller melde pass om man ikke kan eller har lyst til å si noe om noe.

Vi rakk bare to av temaene blant andre Kommunikasjon (viktigheten av å kommunisere og forskjellige behov) og tapsangst (når det kommer en ny partner, redselen for at jeg mister min plass) Vi snakket i omtrent tre timer. Hvis jeg skal på polycamp neste gang skal jeg ta initiativ til å starte dette tidligere, for det kommer opp mange temaer som gjerne kan fortsette i mindre grupper. Dette er også en glimrende måte å bli kjent med de andre på, hva de mener om ulike temaer.

”Kommunikasjon begynner ikke med at noen snakker, men med at noen lytter.”

Språket var stort sett tysk og/eller engelsk. Og fordi det var noen som snakket verken av språkene som ble de simultanoversatt en del. Det tok litt tid før det kom ordentlig i gang, men da fungerte det etter min mening godt. Foruten de fleste fra Tyskland var det besøkende fra Belgia, Sverige, Nederland, Frankriket, Amerika og lille meg fra Norge. Om vi kommer til det punktet å ha PolyFestival eller PolyCamp i Norge er det noen av disse jeg gjerne inviterer.

Mat var selvorganisert og hver dag var det noen nye som tok over oppgaven. Stort sett godt, med noen gastronomiske høydepunkter var det. Vegetarisk bortsett fra en kveld med grilling. (Også da var det vegetariske tilbud.) Mat er noe mange polyer har greie på…

Barn var også til stede, men ikke så mange. Dessverre hadde noen måtte melde avbud i siste liten så de barna som var tilstede ble en liten gruppe, normalt ville flere foreldre ha tatt seg av gruppen, nå ble det mye på få. Hvis jeg hadde barn ville jeg tatt dem med uten å nøle. Her var det nok natur og aktivitetsmuligheter, med båter og bading som utendørstema. Også innendørsaktiviteter var det en del av.

Og neste år er det planlagt å gjenta suksessen. Noe for deg og dine?

Les mer på http://www.polyNorge.no