jump to navigation

Sjalusi er intet bevis på kjærlighet juli 12, 2006

Posted by polyamori in Glimt fra livet, polyamorøs teori.
add a comment

For meg er sjalusi en unyttig egenskap. Hvis den andre har det bedre med noen andre enn med meg kan jeg ikke gjøre noe. Jeg kan bare se at det jeg tilbyr er så bra det kan være. Det viktigste jeg også kan tilby er å være åpen selv. Noen ganger har min egen og andres åpenhet gjort meg helt svimmel, der hvor jeg forventet å oppleve sjalusi.

Jeg har selv vært sjalu flere ganger, men uten at det har hjulpet. Jeg vet ikke når jeg valgte det bort. Jeg ønsker ikke å holde noen igjen som heller vil være et annet sted, slik jeg ikke ønsker å holde igjen noen. Samtidig gjør det at når jeg har vært hos den ene ser jeg den andre tydeligere. I steden for å gå på rutine må jeg ha sansene åpne.

Ellers var jeg i et forhold hvor hun var så sjalu (uten grunn) slik at jeg til slutt tenkte at ja, kanskje det er en god ide. Og så fikk hun endelig bevis. Det gjorde at hun forfulgte meg enda mer, slik ville hun vise hvor mye hun elsket meg.

Som et alternativ til ordet sjalusi har jeg lekt med å vende på ordet til sjilusa eller sjulisa. Men det er for mye av den opprinnelige energien i ordet. Det trengs et nytt ord. På engelsk er det skapt et ord som heter compersion. På norsk Kompersjon. Det er en slags form for empati, gleden over at din partner har det godt sammen med en annen. Det er ikke å sammenligne med voyeurisme, som er å få seksuell tilfredstillelse av å se noen elske. Kompersjon. Det høres ikke sut som det mest fantastiske ordet, men det er godt å ha et alternativ om ikke annet. Kanskje kommer det flere ord etter hvert, så har vi som eskimoen 37 forskjellige ord for sne. Nye samlivsformer tvinger nye ord frem.

Åpenhet er et viktig element for å minske sjalusien. Samtidig når jeg er sammen med a er det ikke for å snakke om b. Da er det bedre, så sant det er mulig at de har direkte kontakt med hverandre. At de er kjent med hverandre. Ellers er det ofte viktigere å gå til sjalusiens kjerne enn å prøve å fjerne det som utløser sjalusien. Jeg sammenligner ikke mine kjære, men jeg søker etter det som er unikt i dem.

Verken sjalusi eller mangel på sjalusi er noen bevis på kjærlighet.

Advertisements

Kjærligheten er ubegrenset. Tid og rom er ikke. juli 9, 2006

Posted by polyamori in Glimt fra livet.
add a comment

Å fordele sine kjæreste i primær, sekundær og tertiær er ingen lett oppgave. Likevel er det nødvendig for å ikke bli helt spaltet.

Monique er den jeg har tilbrakt mest tid med. Når jeg ser på året som helhet, også det som er igjen. Hun er hos meg en måneds tid, nå i sommer. Det overlapper med når Sascha er her.

Selv om det ikke er en kvalitesforskjell, og det er vanskelig å vurdere en kjærlighet opp mot en annen. Ikke at de er bedre eller dårligere, er de likevel ikke like. Den meg jeg er sammen med Monique er ikke den samme som den jeg er med Marlene, samtidig er jeg ingen kamelon. Det er fortsatt den samme meg, men de vekker forskjellige sider i meg.

En måte å fordele forholdene på er i premier, sekundær og tærtier.

I så fall er Monique premier og Marlene sekundær. Følelsesmessig er det ikke nødvendigvis slik. Begge fyller sine plasser i mitt hjerte. Men Marlene har sin Arnold, og det er antageligvis han hun ville velge hvis hun måtte, det er de to som har det daglige livet, selv om jeg føler at i de stundene vi har sammen har vi delt mye dypere enn hun kan med han.

I hjertet mitt er de begge på hver sin unike plass som ikke kan skiftes ut.

Sascha er på en tærtier posisjon. Vi bruker tid sammen. Nå har vi et aseksuelt forhold. Nettopp det at vi klarte å beholde vår kjærlighet ser jeg som enormt viktig. Det var en viktig oppdagelse at kjærlighet ikke var låst til seksualiteten eller omvendt. Med henne håper jeg å ha hvertfall en til to måneder i året.

Når jeg går gjennom det skriver, ser jeg at tid er en viktig faktor. Kanskje det er det som holder meg tilbake fra Nicole. Vi kan like hverandre, men det er simpelthen ikke tid til å gjøre noe sammen. Likevel kan møter med begrenset tid være viktig og gi energi til oss begge. Et forhold er en åpen munn, som stadig må fores. Jeg vet ikke om jeg har så mye mat å gi.

Selvfølgelig er det bedre at jeg ikke er den eneste, at ikke jeg er den som må fylle hele oppgaven, at hun har andre å gå til. Eller at hun har en vibrator under hodeputen når jeg ikke er der. For jeg kommer til å ikke være der mye.

Og hun skal passe inn med det som allerede er, selv om hun ikke må elske de jeg elsker, må hun respektere dem som viktige mennesker i mitt liv.

Med Monique og Marlene føler jeg at jeg kan dele mest av meg selv, at jeg slipper å skjule meg, at jeg kan si hva som foregår. Jeg sier ikke alt, for det er ikke alt som må sies. Men når det når en viss grense vet jeg at jeg kan og må si det, for å beskytte om forholdene jeg allerede har.

Og til syvende og sist: forholdet til meg selv. Jeg trenger også tid alene. Tid til være meg, uten at jeg ser meg selv i forhold til andre. Hvis det er mulig.

Det er fire forhold: Monique, Marlene, Sasha og meg selv. Jeg tror det alt jeg klarer. Og jeg oppdager at jeg savner Janine og Sara. Nicole blir kanskje for mye for meg. Begeret som får dråpen til å velte over.

Møte med Nicole juli 8, 2006

Posted by polyamori in Glimt fra livet.
add a comment

En av fordelene med polyamori er at man kan ta tiden til å bli kjent med hverandre. Det er ikke nødvendigvis et sexbehov som driver forholdet sammen.

Vi kan ha tid til å bli kjent med hverandre og vi kan ha tid til å kjenne på hverandre. Jeg setter pris på at det tar sin tid. Det gjr at det er mindre å «angre» hvsi det ikke viser seg å være et relevant forhold.

Jeg setter pris på å kunne skille ut seksualiteten som et eget bestanddel i forholdet, som ikke er den som avgjør om man er sammen eller ikke.

Om Nicole ikke vil, eller trenger lengre tid er det lettere å gi henne den tiden. Det er ikke viktig om vi blir et forhold, hvis det ikke er meningen.

Ennå har jeg ikke fortalt henne om polyamori. Jeg vet ikke når det bør skje. Før vi ligger sammen høres ut som en god ide. Det det gjelder å spørre om er om jeg ville likt å vite det hvis jeg var henne. Jeg vet ikke. Jeg tror jeg ville likt å bli kjent med henne først.

Men jeg ser at i en annen situasjon vil det beste være om hun visste det før vi begynte å klatre inn i hverandre. Men dette er noe jeg også må lære bit for bit. Det er uansett deilig å kunne flørte, å kunne være lett på tråden, å kunne ta seg tid.

Jeg har ikke sagt det til Monique eller Marlene. Det er ikke noe grunn til å si det før det er. Det skaper bare et unødig press. Når kommer jeg til å fortelle det? Marlene sa hun helst ikke ville vite noe akkurat nå, om jeg hadde flere forhold. Monique tror jeg at jeg kan si det til, men jeg vet ikke om jeg er klar. Det er en tillit i det å kunne dele også dette med sine kjære.

Jeg tror jeg ønsker å vite hvor jeg er i dette forholdet før jeg slipper noen andre inn i det, slik jeg ønsker å vite mer om Nicole før jeg slipper henne inn i de forholdene jeg allerede har. Og hvis jeg må beskytte noe, er det de forholdene jeg allerede har. Når hun er innenfor, er hun innenfor.

Jeg har mye igjen å lære om åpenhet og ærlighet.

Jeg og Monique og Marlene og… juli 7, 2006

Posted by polyamori in Glimt fra livet.
add a comment

Polyamori betyr ofte å ha forhold hvor man ikke er geografisk i samme rom. Monique er i Paris. Sascha er i Regensburg, og Marlene er i Oslo. Det blir lett mye tid på telefonen.

Jeg og Monique snakker om kjærlghet. Jeg savner å ha henne inntil meg. Det blir ikke så mye tid med Marlene. Hun arbeider mye. Hun har et forhold til en mann (jeg har ikke møtt ham) som er på vei til å bli over. Hennes ektemann vet ikke om verken meg eller ham.

Jeg ville selvfølgelig foretrekke at Arnold visste. At jeg kunne si til ham hvor fin jeg synes Marlene er. Det hadde vært bra. Jens vet at jeg finnes. Marlene mener at han ikke takler at han ikke er den eneste mannen.

Hvordan takler jeg å ikke være den eneste mannen i Marlenes liv? Jeg kan ikke stoppe henne, jeg vil ikke stoppe henne. Hun forteller meg mye og jeg lytter. Hun deler mer med meg enn hun kan med noen av de to andre mennene. Men nå er ikke Marlene et eksempel på polyamori. Polyamori er når alle vet om hverandre, og om de ikke elsker hverandre så respekterer de hverandre.

Jeg er for glad i Marlene til å ønske å ikke være sammen med henne. Jeg kan ikke kreve at hun skal snakke til de to andre. Det er hennes valg hvordan hun lever livet sitt. Og jeg velger å dele en del av det med henne.

Mine forhold vet om hverandre. Eller gjør de det? Monique og Marlene vet. Sascha vet om Monique. Akkurat nå husker jeg ikke hva Sascha vet om Marlene. Det er ganske forvirrende. Når de møtes vil alt avklares. Håper jeg.

Det nytter ikke å lyve når man ar flere forhold og de vet om hverandre. De skal kunne sitte ved samme bord, og selv om de ikke vet alt som har skjedd bør det ikke være noen alt for store bomber som ekspoderer.

Om de ikke vet alt, så bør de vite nok.

En vite regel: hvis det er noe du tenker bør sies, så si det.

Nicole vet ikke at jeg er polyamorøs. Når skal jeg fortelle det? Før eller etter at vi har ligget sammen? Jeg vurderer også hva jeg skal si til Marlene og Monique. Jeg skal treffe Nicole på Lørdag. mellom 12:00 og 18:00.

Jeg vil bli kjent med henne først, omhun er verdt å fortelle livet mitt til. Om hun kan bli en del av oss. Jeg vet ikke ennå.

Våre liv som oss juli 4, 2006

Posted by polyamori in Glimt fra livet.
1 comment so far

Polyamori (fra engelsk polyamory):
Å ha flere forhold hvor alle de innpliserte vet om hverandre.


Akkurat nå
har jeg to primære forhold: Monique og Marlene.

Monique er fransk og Marlene er tysk.
Marlene bor i Norge og er gift.
Hennes mann vet ikke at jeg er sammen med henne.
Men Marlene vet om Monique.
Monique kommer til Norge om en uke.

De kommer til å treffe hverandre for første gang. Jeg er litt spent på hvordan det går, fordi begge er mennesker jeg bryr meg om og har det man kan kalle et romantisk forhold til. Altså et forhold som ikke handler først og fremst om seksualitet, men om følelser og kjærlighet. Jeg håper selvsagt at de liker hverandre, og om ikke det at de respekterer hverandre.

Senere i sommer kommer Sascha. Hun kommer også fra tyskland. Vi hadde et seksuelt forhold, men nå er vi gode venner. Det ble for mye forhold på en gang. Monique og Sascha møtes i forige uke i Tyskland. Uten meg. Det virket som om de kom godt ut av det med hverandre. De kommer til å møtes igjen i Oslo.

Ellers flørter jeg med Nicole. Nicole er norsk. Jeg har ennå ikke fortalt henne om mine andre forhold. Jeg har bare såvidt nevnt henne for de andre. Jeg ønsker å bli kjent med henne for å se om vi passer sammen, om jeg passer inn i hennes liv, og hun inn i mitt. Det er ikke bare meg hun skal passe sammen med, men også med de andre.

Jeg har god tid. Hvis kjemien ikke viser seg å stemme, lar jeg det være.

Ellers savner jeg Janine. Vi brøt opp i vår. Hun sa hun ikke kunne tenke seg å leve sammen med en hvor hun ikke var den ene.