jump to navigation

Kjærligheten er ubegrenset. Tid og rom er ikke. juli 9, 2006

Posted by polyamori in Glimt fra livet.
trackback

Å fordele sine kjæreste i primær, sekundær og tertiær er ingen lett oppgave. Likevel er det nødvendig for å ikke bli helt spaltet.

Monique er den jeg har tilbrakt mest tid med. Når jeg ser på året som helhet, også det som er igjen. Hun er hos meg en måneds tid, nå i sommer. Det overlapper med når Sascha er her.

Selv om det ikke er en kvalitesforskjell, og det er vanskelig å vurdere en kjærlighet opp mot en annen. Ikke at de er bedre eller dårligere, er de likevel ikke like. Den meg jeg er sammen med Monique er ikke den samme som den jeg er med Marlene, samtidig er jeg ingen kamelon. Det er fortsatt den samme meg, men de vekker forskjellige sider i meg.

En måte å fordele forholdene på er i premier, sekundær og tærtier.

I så fall er Monique premier og Marlene sekundær. Følelsesmessig er det ikke nødvendigvis slik. Begge fyller sine plasser i mitt hjerte. Men Marlene har sin Arnold, og det er antageligvis han hun ville velge hvis hun måtte, det er de to som har det daglige livet, selv om jeg føler at i de stundene vi har sammen har vi delt mye dypere enn hun kan med han.

I hjertet mitt er de begge på hver sin unike plass som ikke kan skiftes ut.

Sascha er på en tærtier posisjon. Vi bruker tid sammen. Nå har vi et aseksuelt forhold. Nettopp det at vi klarte å beholde vår kjærlighet ser jeg som enormt viktig. Det var en viktig oppdagelse at kjærlighet ikke var låst til seksualiteten eller omvendt. Med henne håper jeg å ha hvertfall en til to måneder i året.

Når jeg går gjennom det skriver, ser jeg at tid er en viktig faktor. Kanskje det er det som holder meg tilbake fra Nicole. Vi kan like hverandre, men det er simpelthen ikke tid til å gjøre noe sammen. Likevel kan møter med begrenset tid være viktig og gi energi til oss begge. Et forhold er en åpen munn, som stadig må fores. Jeg vet ikke om jeg har så mye mat å gi.

Selvfølgelig er det bedre at jeg ikke er den eneste, at ikke jeg er den som må fylle hele oppgaven, at hun har andre å gå til. Eller at hun har en vibrator under hodeputen når jeg ikke er der. For jeg kommer til å ikke være der mye.

Og hun skal passe inn med det som allerede er, selv om hun ikke må elske de jeg elsker, må hun respektere dem som viktige mennesker i mitt liv.

Med Monique og Marlene føler jeg at jeg kan dele mest av meg selv, at jeg slipper å skjule meg, at jeg kan si hva som foregår. Jeg sier ikke alt, for det er ikke alt som må sies. Men når det når en viss grense vet jeg at jeg kan og må si det, for å beskytte om forholdene jeg allerede har.

Og til syvende og sist: forholdet til meg selv. Jeg trenger også tid alene. Tid til være meg, uten at jeg ser meg selv i forhold til andre. Hvis det er mulig.

Det er fire forhold: Monique, Marlene, Sasha og meg selv. Jeg tror det alt jeg klarer. Og jeg oppdager at jeg savner Janine og Sara. Nicole blir kanskje for mye for meg. Begeret som får dråpen til å velte over.

Advertisements

Kommentarer»

No comments yet — be the first.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: